Illustrasjon; stemning fra et vinterlig Marienlyst. Så galt som på dette bildet, var det slett ikke under serieåpningen …
Etter seriestarten mot Haugesund, skrev DT 4. april «Publikum sviktet Godset». Det ble nemlig bare registrert 5575 (alle betalende?) tilskuere, og i følge lokalavisen var dette det laveste publikumsbesøket på en seriekamp på Gamle Gress siden mars 2013. Lørdag møter vi Sandefjord, og hvor mange kommer da?
Det skjer mye spennende rundt Strømsgodset, men allikevel var tribunene glisne på selveste seriepremieren i det ypperlige vårværet – og også i kampen mot Aalesund.
Utgangspunktet synes flott: Vi har en kjent trener, det er kommet flere nye spillere, klubben profilerer seg på sosiale tiltak, man har nærmere 100 millioner i budsjett, Godset har solid og sunn økonomi, og det er ansatt en usedvanlig dyktig daglig leder, for å nevne noe. Men allikevel butter det publikumsmessig, og jeg spør; hvorfor?
Svaret er selvsagt sammensatt og komplekst, og man kan helt sikkert finne delforklaringer om litt for pent vær, TV-sending og annet, men selv tror jeg ikke noe av dette gir et riktig bilde av publikumssvikten.
Aller viktigst er det utvilsomt at den sportslige underholdningsverdien – med dagens 4-4-2- formasjon – hangler. Men dette kan rette seg, selv om dagens spillestil ikke synes å passe Godset, men det aspektet lar jeg ligge.
Derimot mener jeg et viktig stikkord er manglende identitet. Det handler om at det brede lag av et potensielt publikum ikke har et eierforhold til laget, fordi gjennomtrekken av spillere er for stor.
Tor Ole-Skullerud er utvilsomt en dyktig trener (men er hentet inn utenfra og legger om spillestilen – igjen), og våre nyanskaffelser (hentet inn utenfra) kan kanskje ha styrket nivået. Derfor mener Aftenposten at laget faktisk har potensial til å ta sølv i årets serie. Og med eventuell sølvmedalje og storsuksess, vil nok det med tiden også føre til flere folk på tribunene.
Jeg synes imidlertid det er viktig at både styret og administrasjon nå tar inn over seg at man har lagt seg på en stil med altfor mange utskiftninger i stallen. For man skal ikke undervurdere hva slike omfattende endringer faktisk gjør med inntrykket av Godset blant folk.
Jeg skrev en artikkel i DT i august 2016, som kan leses på Godset-bloggen min; www.ektekjærlighet.isay.no. Den kalte jeg «Toppklubb eller utviklingsfabrikk?», og her listet jeg opp momenter som bygger opp om påstanden om at Strømsgodset «mister seg selv» hvis man skal høyprofilere dette mantraet om å prioritere å utvikle spillere – for så å selge dem.
Ja finnes det en eneste spiller i A-troppen eller på rekruttlagene som ikke har som mål å bli utenlandsproff? De fleste har kanskje ikke planer om å være i Godset så lenge, men bare bruke klubben som et springbrett til profflivet utenlands. Og det er uheldig – for Godset og for publikumsinteressen.
Enhver unggutt og annen spiller vet jo at klubben har profilert seg på å tiltrekke seg yngre talenter. Og drammenslaget er derfor populært, for spillerne er nærmest «lovet» å få bruke Godset til å komme seg ut i verden og dermed få enda fetere lønninger enn de inntil 1 million den lokale klubben kan tilby. Er ikke Godset godt nok?
Nå er ikke dette på noen måte en kritikk av de unge håpefulle, for hvem ville ikke ønsket det samme? Men det er et synspunkt om at klubben burde gå i seg selv og nedskalere intensjonen om for en hver pris å være en såkalt utviklingsklubb. Jeg oppfordrer derfor både styret og administrasjonen til å justere kursen. For selvsagt er det mulig å drive godt og proft og utvikle egne spillere, uten at man skal selge mange av dem som etablerer seg på et godt nivå.
Spillere kommer og går. Hvor mange nye er kommet etter i fjor sommer? Joda, noen av oss spesielt interesserte har nok oversikt over troppen, navnene og ansiktene, men jeg tror ikke alle og enhver av den gjengse, potensielle publikummer kjenner samtlige. For vi rekker ofte knapt å «bli kjent med» gutta før de skal leies ut eller selges, og det er et problem. Jeg presiserer imidlertid at jeg slett ikke er i mot et godt kjøp/salg i ny og ne, men det er graden av dette jeg mener er uheldig.
Jeg opplever at mange på tribunene synes det er svært viktig at de føler at de «kjenner» spillerne og treneren. Man vil vite hvem de er, og man må tro på at de har et lojalt forhold til klubben sin (en gang blå, alltid blå?).
Vi som er av de aller mest ivrige, vil uansett stille opp, men vi er kanskje bare 3000 mennesker eller noe sånt. Og hva med resten av et potensielt publikum? De tror jeg er helt avhengige av «noe mer», ja de må være på fornavn med spillerne, føle at de kjenner gutta, og så må vi selvsagt ha litt hjelp av en viss sportslig suksess. Det er også klart at festspill i 4-3-3- formasjon og attack-stil skaper begeistring og flere publikummere.
Derfor; Drammenspatriotene, styret og administrasjonen; Ta publikumssvikten på alvor, ta en heidundrende diskusjon og stak ut en ny kurs. Lytt til andre. Innkall for eksempel nåværende og tidligere ledere i GodsetUnionen for å høre deres synspunkter. Lytt til folket. Kanskje har en og annen noen poeng?
(Innlegget sto i DT 18. april 2017)