Når Godset nå har lagt bak seg seks seriekamper, mot lag som stort sett er ventet et stykke ned på tabellen, har vi heldigvis skaffet oss en del poeng. I forrige hjemmekamp mot middelmådige Sandefjord, ble det knepen seier, men spillet var dessverre begredelig i store deler av kampen, ja rett og slett kjedelig. Etter det triste tapet mot nyopprykkede og nedrykkstruede Kristiansund i helgen, tar Godset søndag i mot Sarpsborg på Marienlyst, og uansett hvilken formasjon vi spiller i, forventer drammensdistriktet seier og godspill i en hjemmekamp på Gamle Gress.
4-4-2, 4-2-3-1 eller 4-3-3? Det er få ting som drar opp så kraftfulle meninger og heftige diskusjoner som når det dreier seg om hvilken formasjon vårt kjære Strømsgodset skal bruke. Temaet var høyst aktuelt i 2014 da trener David Nielsen, etter Deilas storsuksess med 4-3-3, brått ville endre stil, og nå i 2017 har, selvsagt, dette aktualisert seg – igjen – etter Tor Ole Skulleruds omlegging – vekk fra 4-3-3.
Noen lesere vil nok riste på hodet og lure på om slike formasjons-«detaljer» er så mye å henge seg opp i. Og fotball er kanskje ikke det viktigste på jorden, men for entusiastene skaper det engasjement og lidenskap at laget i ens hjerte spiller på den ene eller andre måten. Og glem ikke Liverpools trenerlegende Bill Shankly, som en gang sa noe slikt som at fotball er så mye viktigere enn liv og død!
Selv sverger jeg oftest til 4-3-3 (når det gjelder Godset) og det som nesten er blitt et begrep på landsbasis; varemerket «Godset-fotball». Det betyr – for å forklare det med svært enkle ord til de med større interesse for curling, serviettsamling og bomringproblematikk – at man har et grunnoppsett av de elleve spillerne med keeper, fire i forsvar, tre sentralt på midtbanen og tre angripere; derav to kanter som kan variere mellom angreps-/midtbanerolle.
Nå skal man ikke se seg blind på selve tallformasjonen, for også en rekke spillestilsprinsipper betyr mye; altså hvordan de elleve er instruert til å agere i ulike deler av spillet. Dermed blir egentlig selve stilen, strategien og taktikken det aller viktigste. For selvsagt kan et fotballag spille fantastisk i 4-4-2 eller 3-5-2 eller en annen formasjon hvis spillerne er gode nok – og ikke minst – hvis man har spillere som egner seg for de ulike oppsettene.
4-4-2 kan sikkert være et trylleformular og det rette – for visse lag. Men formasjonen stiller svært store krav til de to sentrale på midten, som må dekke store rom og lett kan bli overspilt. Og i Godsets første kamper har vi ofte sett at de to på midten sliter samtidig som usikkerheten stadig forplanter seg bakover til forsvaret.
Den største ulempen med 4-4-2 – defensivt – er jo at det hele tiden er én mann i undertall sentralt. De to kantspillerne må dermed søke lenger inn mot midten for å skape et godt nok, samlet press, og hvis midtbanen allikevel blir overspilt, oppstår det et trykk rett på forsvaret. Nettopp her har Godset hatt store problemer – foreløpig. I motsatt fall blir det med 4-3-3 ofte brukt én spiller defensivt som fungerer som en vegg foran forsvaret og dermed dekker rommet mellom forsvar og midtbane.
Offensivt blir det med 4-4-2 ekstra katastrofalt med balltap når spillerne er på vei fremover. Dermed ønsker nok de fleste slike lag å slå langt (liten risiko) mot spissene, eller å brette spillet ut mot kant/back. Vi ser jo at det er det siste Godset ønsker – og prøver på –, ved å tidlig ha backene høyt i banen. I den fasen har Godset vært bra, men når kant/back får ballen, har det ofte vært lite bevegelse foran ballfører, og dermed blir det kjedelig balltrilling i dårlig tempo på tvers og bakover, noe som blir lett å forsvare seg mot.
Riktig nok blir det mer trykk i «boks» med to spisser når – og hvis – laget først kommer i innleggsposisjon, men til nå har ikke presisjonen på innleggene vært altfor imponerende. Og dessuten hjelper det jo grådig lite med to spisser der fremme hvis de ikke serveres muligheter.
Så blir det store spørsmålet; Har Godset de rette midtbanespillerne til å kunne lykkes godt med 4-4-2? Og er det fordi vi har så unike spillertyper til nettopp denne krevende formasjonen at Skullerud valgte å legge om? Jeg tviler på det. Jeg er også bekymret for at kreative, offensive spillere som Rubio Sivodedov, Tokmac og Ulland Andersen vil lide under 4-4-2-regimet.
Som jeg ser det, dreier dette seg om at vår nye trener ønsker å sette sitt merke på Godset, han vil gjenskape 4-4-2-suksessen som han har hatt med andre lag, og tror selvsagt på å kunne få til det med dagens Godset også. Skullerud har jo blant annet triumfert i Molde (serie- og cupvinner i 2014) med 4-4-2, men det var altså med en helt annen klubb med et ulikt spillergrunnlag.
Ja hvorfor i all verden ønsker Strømsgodset på død og liv – igjen – å gå bort fra den formasjon/stil man i mange år har hatt som grunnleggende suksessformel? Joda, man har også tidligere klokelig av og til variert formasjon i enkeltkamper, og, joda, det har også tidligere sviktet i enkeltkamper med tre sentralt på midten. Men den dominerende oppstillingen har faktisk vært 4-3-3, og det er med denne spillestilen, som publikum har elsket, at klubben har gjort stor suksess. Ja, hvorfor kaste vrak på dette? Er det lurt, da, Flo?
Jeg var forundret da klubben i 2014 lot en god, men da uerfaren trener på toppnivå, få herje med 4-3-3-suksesstilen, og nå skjer det igjen – selv om Skullerud riktignok er både erfaren og dyktig. Men jeg legger ikke et fnugg av ansvaret på kongsvingermannen, for han må ha lov å komme med sine egne ønsker og planer, men åpenbart har derimot ledelsen i Godset både godtatt og støttet det at man nå skal «skape noe nytt».
Av og til kan nye grep være nødvendig, flott og noe vi må være åpne for, men hvorfor man igjen absolutt skal vekk fra 4-3-3, er for svært mange et mysterium. Drammenserne – og andre – har for lengst tatt den kjappe klikk-klakk-attackstilen («Godset-fotballen» på folkemunne) – med to markante kantspillere – til sitt hjerte. Opplegget har i stor grad vært meget vellykket og publikum har latt seg begeistre. Hvorfor da gå i en annen retning? Hvorfor kaste vrak på merkevaren «Godset-fotball»?
Noen vil alltid mene at man må gi et nytt opplegg mer tid, men Skullerud overtok faktisk i oktober 2016 og har hatt vinter og vår på seg til å øve. Gjennom en lang vinter og hele ti treningskamper har man forsøkt å trene inn den nye stilen – uten at det i de første seks seriekampene har vært særlig synlig.
Er 4-4-2 et feilgrep i Drammen? Jeg mener det, men har allikevel ingen tro på at Godset vil endre formasjon med det første. Selv har jeg alltid ment at det er imponerende når noen har innsett en feil og lagt om kursen, men vil det skje? Enn så lenge kan vi imidlertid senke skuldrene en smule og hvile oss på «seiersbølgen» mot Sandefjord og Åssiden, for selvfølgelig er vi Godset-supportere lykkelige hvis Skullerud allikevel fører klubben vår til medalje – også med 4-4-2.
(Innlegget sto i Byavisa onsdag 3. mai 2017)