Kjære tante Laila
Takk for de ganske fine ullsokkene du sendte meg til fødselsdagen min. Fine de, selv om de ikke var i marineblå, Strømsgodset-fargen, vet du. Våren er kommet til Haugesund også, vel? Så du sitter vel mye ute på verandaen, tenker jeg. Nyter varmen og skuer bort mot stadion? Selv om du er litt over 29 år, har du vel fått med deg at det nærmer seg seriestart, og du vet vel at dine «arabere» skal hit til Drammen i serieåpningen? Joda, søndag klokken 18 braker det løs på Marienlyst, og der er jeg på plass. Har jo gledet meg hele vinteren til dette, særlig kampen vår, tante; «slektsoppgjøret» Godset mot FKH.
Haugesund, ja. Jeg ville jo helst vært litt kjepphøy og sagt at dine smågutter vil bli feid av banen, men jeg skal være litt forsiktig. Det er nemlig ikke mer enn tre og et halvt år siden, 10. november 2013, at dere lusne folk nesten klarte å ødelegge alt for det gullet som skulle hjem til Drammen. Det var vårt gull, det, forstår du, tante, for vi hadde jo ventet i 43 år på å bli seriemester. Hele byen stod på hodet, og Gamle Gress var selvsagt helt utsolgt da Haugesund kom til det som da ennå kunne kalles fort-Marienlyst.
Men i høstmørket holdt det på å gå helt galt, for laget ditt slo altfor godt fra seg, og du og onkel Jacob koste dere nok med vafler hjemme i godstolene foran TV-en. Men vi som stod i frostrøyken på Marienlyst, led noe forferdelig, skal du vite, for over åtte tusen drammensere var nesten i sjokk over at ikke spissene våre satte ballen i mål. Dermed stod det 0–0 til pause. Hersens Haugesund! Det måtte da virkelig kunne gå an å være litt greie og la seg overkjøre før? Er vi ikke i slekt da?
Men så tenker jeg du skvatt i stolen hjemme i Rogalandsgaten da Ola Kamara i det 53. minutt brøytet seg veg mellom småtassene dine og la ballen elegant over din utrusende keeper, Morten Kristiansen. Folk var som gale, og taket på stadion løftet seg, tante! Ja vel, da, så har vi heldigvis ikke noe tak over stadion, men i alle fall har jeg aldri opplevd en villere stemning på tribunene. Ukjente klamret seg til hverandre, alle elsket alle, og tårene kom, for det kjentes så utrolig viktig. Og heldigvis – for oss drammensere –, så ble det skikkelig lekestue i 2. omgang og til slutt seier 4–0. Så la meg igjen minne deg om at Strømsgodset da ble norgesmester! Når var det Haugesund vant noe sist, forresten?
Men dere har forresten vært temmelig ugreie senere også. Da Godset besøkte vestlandsbyen i mai 2015, var det ikke veldig gjestfritt! Alltid hyggelig mottagelse hjemme hos deg, tante, men det var vel direkte uhøflig å ikke la David Nielsens lag få score én eneste gang? Og vi måtte tåle fire baklengs, og du gottet deg vel fælt da du hørte jubelbrusene fra stadion da du satt på verandaen. 4–0 til Haugesund. Fytti rakker’n! Og ja, jeg vet jo at jeg ikke kom bortom dere den kvelden, enda du satt klar med bløtkake for å feire. Nei takk.
Bare så det er sagt, så er det forresten et mareritt å høre på den speakeren deres på stadion. Han later som han engasjerer seg og hyler og skriker så tilgjort.
- april 2016 er derimot en dag jeg husker spesielt godt. Godset lå elendig an da Haugesund kom til Drammen i 3. serierunde, men gikk da opp til 8. plass etter å ha feid dere av banen. Og vi, Buskeruds stolthet, var i grunnen ganske gode i den kampen, som jeg imidlertid husker best fordi dine spillere begynte å slåss – med hverandre. Er ikke det dumt, da, tante? På 2–0 fikk nemlig vi straffe, og da ble din keeper, Bråtveit, brått så bråsint at han føyk opp i ansiktet på Hajradinovic som han mente hadde skylden. Dermed dyttet forsvareren til keeperen og ble utvist. Dere må være sportslige, vettu, tante Laila! Sånt gjør aldri våre gutter, altså. Vi er alltid snille, hederlige og er liksom fairplayridderne selv, vi, forstår du. Så det var ikke helt Bråtveits dag, dette, men så skal det sies at han vant tilbake noe av æren ved å redde Høilands straffe.
Så Haugesund begynner å sette sitt preg på oss blå her i Drammen. Trøbbelmakere, liksom. For det var dere vi også møtte i den siste kampen i 2016. Da hadde vi med seier en fin sjanse til å klatre til 4. plass i serien, men dere gadd jo ikke hjelpe til, ødela det hele, det ble bare 1–1, og vi endte på en tarvelig 7. plass. Hva er det man har slektninger til egentlig? Dermed ranet dere fra oss vår mulighet til europaligaspill i 2017, og det holder jeg deg ansvarlig for, Laila! Du bor tross alt i araberbyen. Kunne vel være greit å være litt hjelpsomme? Vi skulle jo ut i Europa!
Så vær velkommen til Drammen, 2. april, tante. Jeg stiller gjerne med gratulasjonsbløtkake, som vi, eller jeg – hvis du sannsynligvis reiser snurt rett hjem etter tapet – kan kose oss med etter at araberne dine har blitt overkjørt av Skulleruds blå armé, for det blir ingen hyggelig kveld for dere på Gamle Gress. Jeg er jo imidlertid litt usikker på resultatet, for Haugesund har yppet seg før, og dermed er jeg litt pessimistisk og tør ikke tippe mer enn 7–0 til Godset. Send gjerne penger i stedet for ullsokker neste gang, forresten. God kamp!
Lars
(Innlegget stod i DT, nettsiden, 2. april 2017)