Når vi nå er inne i den forskrekkelig traurige vinterpausen i toppfotballen, lider vi fotballsupportere kolossalt, ja enten vi holder med Strømsgodset, Åssiden, Vestfossen eller Mjøndalen. Riktignok er det et lysglimt at det nærmer seg treningsleir på La Manga, men det er en fattig trøst.
For å dra inn litt Godset-atmosfære, kunne jeg selvsagt tatt på gullskjerfet fra 2013 og gått noen runder ved stadion for å se om de hadde fått nytt skilt ved billettluken. Og jeg kunne også reist opp til klubbhuset og lyttet litt ved vinduene, i tilfelle jeg overhørte sportssjef Flo i samtale om overgang for Ronaldo eller noen bedre. Men jeg dropper det og sender heller DT noen ord.
Strømsgodset er laget i mitt hjerte, og da er det hyggelig å kunne dra frem positive ting, for det er jo ikke nødvendig å komme trekkende med all mulig surmaget pirkekritikk i media. Jeg burde jo for eksempel kunne holde for meg selv at jeg synes kampene burde begynne klokken 18 og ikke 15.30, og jeg behøver da vel uansett ikke utbasunere det for hele Buskerud? Nei, det lar jeg være.
Dessuten har jeg alltid savnet korps i pausen, men det er da vel ikke dermed sagt at jeg bør skrive det i avisen? Noe kan man vel holde for seg selv! Og hvor ble det egentlig av Strømsgodset Musikkorps? Det er jo riktignok stas å se Magne Jordan Nilsen og andre i president-sjefs-ledelsen spankulere langs sidelinjen og vise frem nye dresser og Godset-jakker, men jeg ville nok foretrekke korpsets feiende versjon av «Sif gutter gå nå på» (melodi: Anchors Aweigh). Dette med dressene og jakkene er jo forresten ikke noe som bør frem i avisen.
Det er også utidig at folk har meninger i hytt og pine om hvordan laget bør spille på Marienlyst. Har vi ikke en trener, da? Jeg bare spør! Og da blir det veldig unødvendig å trekke frem det at Godset nå har hele seks–syv tydelig definerte angrepsspillere, og at jeg lenge iherdig har ment at laget dermed burde spille i 2–1–7-formasjon. Ville da vært spektakulært? Men sånt overlater vi til trener-Skullerud, ikke sant? La meg derfor ha meg frabedt slike forståsegåpere som skal forfekte den type sære formasjonsforslag i lokalavisen, ja slikt holder i alle fall jeg meg for god til.
Enkelte fotballhatere hevder litt gøyalt at de ikke gidder se på 22 mannfolk som slåss om én ball. Men dette utsagnet faller på sin urimelighet, for tenk hvor dyrt det hadde blitt for klubben hvis alle skulle hatt sin egen ball der ute på kunstgresset under kampen … Uansett blir den slags banale vitseforsøk noe man kan holde for seg selv, eller til nød prøve ut på grandtante i Underlia. I alle fall kunne jeg aldri være så naiv at jeg sendte inn slikt til DT.
Det er snåle greier dette med at kreti og pleti på død og liv skal komme med kritikk når de skal si noe om laget sitt. Hva med å være litt positiv, da? Jeg behøver da vel ikke skrive inn til Meninger at Godset scoret for lite i fjor, fikk for få poeng, at spillerne ikke er blide nok og at 330 kroner er for dyrt for å høre på en voksen mann som påtatt hyler Marcuuuuuuuus Pederseeeeen under lagoppstillingen, eller hva?
Og synes man at pølsene i kiosken er litt vasne og uten smak, og at kaffe bør være varm, så er det vel ikke tvingende nødvendig å dele det i DTs spalter med alle og enhver fra Tangen til Øvre Pukerud? Men har du ekstra god tid – og har betalt med det veldig smarte betalingsmiddelet, så kan man «vippst» gå rett i hentekøen. Men nærmer det seg annen omgang og du har liten tid, er det nok best å stille seg opp i den vanlige betalingskøen. Nå er jo dette pirk og overhodet ikke nødvendig å la offentligheten ta del i, så der er jeg helt klar. Visse ting kan man rett og slett holde munn om.
Jeg skal uansett ikke overdrive, for det er ikke slik at jeg på hver hjemmekamp blir stående i kaffekø og ikke rekker tilbake før på slutten av annen omgang. Det ville være å ta for mye Møllers tran å hevde det, noe man ikke bør gjøre i avisspaltene. For sannheten er at jeg i høst to ganger faktisk rakk tilbake til plassen min og fikk sett det siste kvarteret av annen omgang. Da hadde det riktignok kommet et par scoringer, men skitt au.
Det kan forresten være mye fintfolk å se på tribunen, og en gang så jeg Martin Kolberg! Men da jeg – mens Storflor dundret frem i angrep – lente meg over ham bakfra – med relativt varm kaffe i kruset mitt – for å diskutere politikk, virket han merkelig nok helt uinteressert. Så der mistet nok Senterpartiet en stemme! På én kamp så jeg faktisk også superkjendisen Håvard Lilleheie, og én gang tror jeg at jeg så en slektning av Thorodd Presberg, men der er jeg mer usikker. Slikt kjendissladder bør jeg uansett la være å fortelle avisleserne, så jeg nevner ikke det. Heia SIF.
(Innlegget stod i DT 14. januar 2017)