Når jeg om bare noen få uker legger i vei til seriestarten på Marienlyst, drømmer jeg om å bli møtt med denne utsolgt-beskjeden ved billettlukene. Tenk så glimrende å måtte tusle slukøret hjem forbi Steinar P.-statuen og i stedet høre radioens 4-4-2 med bare korte innslag fra kampen. Ja for en glede det da hadde vært å møte forventningsfulle tilskuere fra Hamborgstrøm, Åskollen og Hestenga på vei til utsolgt kamp mens altså jeg – uten sesongkort – med tunge skritt måtte snu ved inngangen.
Bakgrunnen for denne kanskje pussige og ikke helt ærlige gledesytringen ved å få utsolgt-skiltet i fleisen, er jo det leie faktum at det tilhører sjeldenhetene at det har vært helt fullpakket på Gamle Gress. Og det er synd. Men for hvem? Joda, det er klart at kassereren i Godset hadde hatt de vakreste drømmer om natten hvis tribunene alltid var smekkfulle, og det hadde utvilsomt også inspirert Tokmac, Hamoud, Ulland Andersen og de andre der ute på kunstgresset. Men aller verst synes jeg i grunnen det er for deg, du potensielle tilskuer – ja du mister virkelig noe ved ikke å være der!
For du, kjære leser, som rett før kampstart på en søndag ettermiddag sitter i godstolen på Fjell og lurer på om du burde rydde litt på loftet, og dere fra Steinberg og Konnerud som henger tiltaksløst ved Kiwi og sjekker mobilen hvert 20. sekund, og dere fra Hokksund og Lier som ofte sover litt søndag ettermiddag; dere mister alle noe.
For det er nemlig dere som går glipp av Godset-hjemmekampene, som vi dag sender våre tanker til. Nå synes du kanskje at du har annet å gjøre enn å se 22 menn løpe etter en lærkule, men har du egentlig noen gang vært på stadion en søndag ettermiddag? Det er magisk, kan jeg røpe, og noen tusen andre Godset-supportere er nok enige i at stemningen er ubetalelig når de marineblå skal forsvare byens ære. Tenk å dra til byen etter en god søndagsmiddag, se Godset-flaggene på bybrua og med stor forventning nærme seg det fine, grønne friluftsområdet – uten blokker, altså – på Marienlyst. Stort!
Jeg kan ikke akkurat love deg at daglig leder Lindseth Andersen og sportssjef Flo står utenfor og blidt ønsker deg velkommen, men kanskje treffer du på de gode, gamle naboene fra Gulskogen eller Solbergelva, og så er fotballpraten i gang. Du entrer verdens mest intime stadion, kjøper deg kaffe og popcorn og litt for mange pølser. Store ting! «Godset fra Drammen»-låten setter stemningen mens tribunene fylles opp. Vårsolen varmer, og forventningene stiger. Kampstart. Og så dreier alt seg om selve matchen, der det kanskje er de elendige «bøndene» inne fra Oslo som skal slås.
Strømsgodset har jo mange tusen supportere, og patriotismen strekker seg nok langt opp i Buskerud og i retning Vestfold og Asker. Ja jeg erfarer at Godset faktisk er et svært godt likt nr. 2-lag også i regioner med eget lag i toppdivisjonen. Men hvor mange av dere tar faktisk turen på kamp? Og det er uansett plass til flere.
En gang var det over 16 000 på Marienlyst, selv om ikke det var det vanlige. Tider! Årsakene til at vi er færre på kamp nå, er nok komplekse, og jeg går ikke inn på noen stor analyse av det her. Men ett moment er selvsagt de utallige TV-overførte kampene. Men det er faktisk ikke det samme å se en match på fjernsyn, for man mister så utrolig mye. Jeg snakker selvsagt om stemningen; det eventyret som rammer inn selve kampen, samholdet med resten av publikum, jubelbrølene, tilropene og det å med egne øyne se kampens totalbilde.
Aller viktigst for motivasjonen, er jo gleden over å støtte laget sitt. Der oppe på tribunen er man faktisk en tolvte mann på laget og kjenner seg som en del av miljøet, laget og klubben. Man identifiserer seg med spillerne og synes man etter hvert «kjenner» noen av dem – i alle fall litt.
Å være supporter egner seg for enhver alder, og kanskje trenger du noe nytt i livet ditt også? Da kan jeg anbefale å bli med i Godset-familien. Ekstra moro er det selvsagt de gangene laget vinner, og det skjer ofte. Ja i én periode trodde vi vel omtrent det var umulig å tape hjemme på Marienlyst. Vi satser uansett på at 2017 skal bli et spektakulært Godset-år, for i disse dager ligger Skullerud og troppen i hardtrening og skal straks av gårde til spanske La Manga.
Derfor lar jeg det nå gå ut et budskap – om ikke akkurat fra keiser Augustus, så i alle fall fra en Godset-entusiast – om at du som normalt ikke går på kamp, skal kaste alle hemninger og gjøre deg til Godset-fan. Det å bli patriot, starter et sted, så ta et familieråd om saken allerede nå i kveld. Ja kutt heller ut loftsryddingen og å se på reprisen av episode 274 av «Alle elsker Raymond». Kanskje er livet verdt å leve, selv om du et par timer ikke får sittet med Facebook på nettbrettet, og velg i stedet å trekke inn Godset-atmosfæren sammen noen tusen andre. Du vil ikke angre. Kaffe blir det også.
(Innlegget stod i DT 22. februar 2017)