Det var strålende da Strømsgodset 30. oktober avsluttet hjemmesesongen med en meget etterlengtet seier over Rosenborg, ja det var i grunnen svært viktig med tanke på oppkjøringen til 2017. Og siden drammenslaget også kom til semifinalen i Norgesmesterskapet, så kan vi egentlig ikke være så misfornøyde. Men vi Godset-entusiaster er jo blitt litt kjepphøye og godt vant, og kravet fra publikum er følgelig blitt større de siste årene. Derfor er det vel allikevel få mellom Bragernesåsen og Strømsåsen som er helt fornøyde, skjønt Strømsåsen står jo ennå (jfr. GodsetUnionen-sangen).
Så sent som 16. juni lå Godset på 3. plass etter 16. runde, og fansen fablet om medaljer av både den ene og den andre sorten. Men så kollapset det hele.
Synspunktene på hva som er årsaken, er mange, og det bør klubben være svært glad for. Tenk hvor nitrist det hadde vært uten engasjement rundt laget fra Rødgata. DTs Ola Niemann skrev 29. oktober en artikkel om noe av det som utløste nedturen. La meg derfor ta utgangspunkt i hans artikkel og forsøke meg på en punktvis oppsummering over hva som kan ha forårsaket nedturen med elleve seriekamper på rad uten seier.
- Tungsinn. (5 %) Godset skulle endelig ut i Europa, men klarte å tape den avgjørende kvalifiseringskampen mot Sønderjyske på verst tenkelige måte. Vi ledet 2-0. Det ble etter hvert ekstraomganger, og danskene scoret det avgjørende målet 18 sekunder før slutt. Utgjort og selvsagt fryktelig nedslående for spillerne. Dette tapet satt langt inne og må ha preget laget sterkere enn det burde og sterkere enn vi har skjønt. Tungsinnet la seg over Drammen.
- Infarkt. (20 %) Kombinert med europacupexiten kommer det at trener Bjørn Petter Ingebretsen 14. juni var blitt sykemeldt etter å ha fått hjerteinfarkt. Dette skapte usikkerhet på to fronter; spillerne og støtteapparatet var preget av det som hadde skjedd med BP, og man mistet lederkontinuiteten da den faste, trygge lederskikkelsen i treningshverdagen og rundt kampene ikke var der lenger.
- Kastet inn i det. (5 %) Thomas André Ødegaard hadde overtatt i BPs fravær, og laget fikk tre seiere på rad i serien, hvilket var en meget god start poengmessig – til tross for den vanskelige situasjonen. Men det var uansett en ny hovedtrener som var kastet inn jobben som gjorde ting på sin måte og som laget måtte forholde seg til. Uheldig.
- Comeback for halv maskin. (5 %) Senere kom BP tilbake, og alle var glade for det. Men opptur ble til nedtur, for det gikk for halv maskin, og situasjonen var derfor ikke optimal. Det lå usikkerhet i luften.
- Sykemelding-II. (5 %) 10. august ble Ingebretsen sykemeldt for annen gang, og dette ga ny negativ effekt. Selv om situasjonen ikke var dramatisk helsemessig, så skapte dette nok en gang uro.
- Skader. (5 %) Skader gjorde ikke ting lettere, og 29. juni ble årets store stjernekudd, Tokmac Nguen, langtidsskadet. Svært ødeleggende.
- Tre kokker, mye søl? (4 %) Både BP, Ødegaard og Wibe-Lund ledet kamper som hovedtrener. Det sier seg selv at det var uheldig og uforutsigbart for spillerne og alle involverte.
- «Vi er et team». (4 %) Vel og bra at man jobber som et team. Mye godt i det, men spørsmålet er om det i Godset en tid har blitt litt for trenerdemokratisk, for teampreget? Må ikke et fotballag ha en tydelig sjef? Jeg sier ja.
- «Jeg drar». (4 %) 29. juli mistet vi brått Gustav Valsvik til Tyskland. Jeg tror det betydde en del; mest på den måten at andre spillere så at en lagkamerat brått forsvant til utlandet og fet lønn. Det er noe destruktivt over dette. «Vi andre måtte bli igjen.»
- Gikk på dagen. (4 %) Valsvik hadde spilt nærmest alle kamper før han forsvant og hadde vært solid. Klart det gjør noe med det defensive, ja selv jeg forstår det.
- Kollaps i 2. omgang. (4 %) Vi hadde en tendens til å misse i annen omgang i mange kamper. Noen mener det sier noe om manglende grunntrening. Usikker på om det er riktig. Tror mer det dreier seg om det mentale. For nettopp i motgang trengs god psyke og gode ledere ute på banen.
- Mistet gode spillere. (4 %) Vi mistet viktige spillere som Keita, Valsvik og Nguen, spillere som kjente Godset-spillet meget godt, og det er klart laget da svekkes.
- Klippekort. (2 %) Vi fikk tre nye, gode spillere omtrent samtidig i sommer. De har alle fått «klippekort» fra første kamp. Det betyr at 27 % av startelleveren brått ble ny og skulle gjøres kjent med strategiene. Dette er ikke gjort i en fei. Vanskelig.
- Splittet duoen. (2 %) Storflor ble satt på benken da dyktige Tokstad kom. Men da mistet vi også tryggheten med det gode samspillet til duoen Vilsvik/Storflor, som gjennom mange år har vært så vellykket – om enn ikke på sitt aller beste i 2016.
- Tankene flyr. (2 %) Flere spillere har vært på utgående kontrakter/lån i høst og har kanskje tankene et annet sted? Noen drømmer kanskje om utlandet eller om VIF?
- Familie i USA. (2 %) Abu har en viktig rolle i laget, og hans situasjon er ikke så lett med familien boende i USA. Spillet har variert fra storartet til begredelig. Ikke optimalt. Blir han solgt til et amerikansk lag i høst?
- Dagdrømming. (2 %) Over tid har det i Godset vært overeksponert på det «flotte» å utvikle spillere for å kunne selge dem videre. At dette er så tydelig uttalt, gjør kanskje at mange drømmer litt mye om det store og fantastiske utlandet i stedet for å være happy i Godset. Skaper uro. Preger det innsatsen? Greit å drømme om natten, men ikke dagdrømme på banen.
- Dårlig moral. (2 %) Laget har i høst tålt motgang veldig dårlig. Det finnes mange eksempler på at lagmoralen har sviktet når man har ligget under.
- Blø for drakta? Sterke ledere. (10 %) Kan noen av spillerne huske det begrepet? Når motgangen kommer under en kamp, har vi alle sett det sårt tiltrengte behovet for en eller flere sterke ledere, som drar gutta med på å fighte i 100. Men nei. Vi mangler en sterk leder. Hentes garantert inn i vinter.
- Kapteinen. (2 %) Hele verden er enig om at Vilsvik er en fantastisk hyggelig kjernekar og en god spiller. Men fungerer han som kaptein og leder? Tror ikke det.
- Ingen ler. (2 %) Humøret på banen har vært fraværende. Det er ikke mange smil vi har sett fra våre elleve i høst. Kanskje er det viktigere enn man skulle tro? Humør gir spilleglede og motivasjon.
- Surmuling. (2 %) I en periode tidligere i høst, var det åpenbart uro og surmuling i spillergruppen. Bugge og Valsvik kjeftet på medspillere. Andre svarte dem. Ikke bra. Noen spillere ble tatt av banen og viste med all tydelighet at de ikke respekterte trenerens avgjørelse. Vitner om barnehagementalitet. Benken neste!
- Ikke særlig blå. (1 %) At daglig leder Espeseth ikke var så blå allikevel og gikk på dagen 11. juli, da det ble kjent at han skulle begynne å jobbe for rivalen, VIF, skapte ingen god atmosfære.
- Ingen højdare. (1 %) Vår tidligere trener og superhelt, Ronny Deila, skulle plutselig også til VIF. Det var heller ingen opptur i Drammen.
- «Vi har ikke snakket sammen». (1 %) Kombinasjonen av at Deila og Espeseth nærmest på samme dag skulle til en rival, var ekstra uheldig. Men nei, da, de to hadde ikke snakket sammen om det …
(Innlegget stod i DT/Meninger, lørdag 5. november 2016)