Pur magi på Marienlyst søndag kveld da Øyvind Storflor avsluttet karrieren med et brak av en fotballmaktdemonstrasjon. For hvilken kveld det var og hvilken avslutning for trønderen som i åtte år trofast og stillferdig har spilt høyrekant for vårt alles Godset.
Og for en avslutning det ble for Strømsgodset – ikke på grunn av spillet, for det husker jeg lite av, men fordi avskjeden med Storflor ble så gedigen og ektefølt, og fordi drammenslaget satte årets serievinner (og kanskje norgesmester) på plass med sin 2-0 seier.
Ja dette var så definitivt Storflors kveld i flomlyset på Marienlyst, for midtveis i annen omgang satte endelig treneren inn Storflor, og skullerud sett på maken, for idet Godset får frispark rett utenfor 16 meteren, er det ikke et menneske på Gamle Gress som er i tvil om hvem som skal ta det. For dette er selve spesialiteten til vår egen drammenstrønder. Han har gjort det før, men kan han – nå når det gjelder som mest – klare å plassere ballen over rekken av Rosenborg-spillere og i mål?
Og mens muren stiller seg opp og Storflor gjør seg klar, gjør min selvsikre sidemann i frostrøyken på Gamle Gress det klinkende klart at Øyvind kommer til å score. Og han får rett. Vingen setter suverent ballen over muren og helt oppe i hjørnet for «trøndernes» keeper, Adam Larsen Kwarasey. Det er ren og skjær magi, ja her kan man virkelig snakke om blå magi. For en regi Gud eller Skullerud har på denne kampen! Og publikum er i ekstase og stemmer selvsagt nettopp Øyvind frem som dagens beste SIF-spiller.
GodsetUnionen gjorde virkelig også sitt for å takke hedersmannen. Den herlige «Det er bare én Øyvind Storflor»-sangen durte og gikk, og kommer til å sitte i hodet mitt et par år nå.
Klubben har all ære av den storartede avslutningen på karrieren de ga Storflor, med forseggjort forfilm og intervjuer samt rekkene med spillere fra begge lag oppstilt ved kampstart da Godset-spilleren fikk sin offisielle takk og blomst. Fabelaktig og helt nødvendig etter fadesen da man ikke tok skikkelig avskjed med keeper-Adam for et par år siden.
Nå spiller Larsen Kwarasey for Rosenborg, og ved skjebnens ironi var det nettopp vår gamle keeperhelt Adam som måtte hente ballen ut av buret etter Øyvind Storflors fantastiske scoring. Jeg tror aldri jeg har sett større glede blant verken publikum eller spillere og støtteapparat, som da de stormet bort til målområdet for å hylle mannen som i desember fyller 38 år.
Det var også en kveld det var mye flott å se i kontakten mellom de to lagene, som for eksempel da Rosenborg-treneren var borte og lykkeønsket Storflor da han entret banen til ellevill jubel.
Det er selvsagt veldig vemodig å miste en spiller som Storflor som er så allment klok, så fotballklok og har vært så lenge i klubben. Vi mister noe nå, men sånn er det i fotballen. Takk for alt du har gitt oss, og husk; det er bare én Øyvind Storflor.
(Innlegget stod i DT, Meninger mandag 31. oktober 2016)