Faksimile fra dt.no
Jeg hater ikke Mjøndalen
– en betroelse fra en Godset-supporter
Jeg skal gjerne stå hele natten før neste Mjøndalen-kamp for å male bannere med slagord mot bruntrøyene. Jeg skal støtte opp om alle intelligente påfunn med brodd mot Eiker-laget. Jeg håper av hele mitt hjerte at Godset slår laget med hjemmebane med det mer eller mindre velklingende navnet Isachsen Stadion.
Men jeg hater ikke spillerne, treneren eller materialforvalteren deres av den grunn.
Jeg hater i grunnen verken stedet eller laget Mjøndalen. Og jeg hater faktisk heller ikke spillere som har gått til en annen norsk klubb. Jeg hater i grunnen ingen, og her er vi fremme ved poenget. Det eneste jeg «hater», er derimot bruken av ordet hat i forbindelse med sport, fotball og i særdeleshet i forholdet mellom våre to Buskerud-lag.
Det såkalte fotballhatet har fått mange stygge og dramatiske konsekvenser rundt om i verden. Men heldigvis er vi langt fra den type voldelig drama i vår norske andedam. Riktignok har vi sett slemme tendenser blant casuals i tilknytning til VIF og LSK, men per i dag er dette på et begrenset nivå. Uansett vil vi ikke se sånt i Drammen, og jeg roper derfor et varsku til media, publikum og i særdeleshet til ledere i begge leire om ikke å spille opp om «fotballhatet» noen ønsker å drive fram, mellom våre to lag.
På sosiale medier prøver noen få Godset-tilhengere ustanselig å hause opp – og dermed oppfordre til – at «vi alle» skal hate våre brødre litt lenger oppe i dalen. Enkeltpersoner oppfordrer også til hat mot spillere man mener ikke har vært lojale nok eller som har kommet med en uttalelse i media som ikke har passet vedkommende. Nylig ble det på ufint og barnslig vis forsøkt hausset opp et slikt hat mot den tidligere Godset-spilleren Mattias Andersson. Fullstendig tullete. Alt pga. en artikkel med feilsitering da Andersson gikk til Fredrikstad. Men Mattias er selvsagt velkommen til Marienlyst.
La oss derfor huske på at både våre og andres spillere ikke har som heltidsbeskjeftigelse å være «lojal», men at dette er den betalte jobben deres. Spillerne må selvsagt vurdere lønn, betingelser og private hensyn, og de aller fleste av oss forstår at dette selvfølgelig er det viktigste. Men selv om klubbytter er noe helt naturlig, ønsker enkelte allikevel å lage fiendebilder av slikt og aller mest av tidligere overganger mellom SIF og MIF.
Opphaussing av hat er usympatisk, barnslig og farlig. Hva den enkelte som snakker om hat, legger i ordet, vet jeg jo ikke, men det kan sikkert være alt fra ganske uskyldige ting til det mer pågående og aggressive. Selv vil disse mobberne sikkert mene at det de bedriver, er helt uskyldig og veldig, veldig viktig. Jeg sier at slikt fotballhat og denne typen holdninger er farlige.
Jeg tror 99 % av publikummet på Gamle Gress ikke trives blant dem som fronter primitive og aggressive holdninger med over streken-utskjelling av dommere, motspillere og ikke minst det som måtte ha med Mjøndalen å gjøre. For det er noe patetisk og veldig barnslig over det å stå – eller sitte – trygt, anonymt og gjemt oppe på tribunen mens man skriker ut de styggeste skjellsord om folk som har kommet til Gamle Gress for å spille fotball eller dømme.
Selv om mye av anti-Mjøndalen-moten er uskyldig, så bør ledere være oppmerksom på at slike ting kan utvikle seg. Blant publikum er det heldigvis mengder av oppegående, positive supportere, men det finnes også enkelte folk som bare synes å være til stede for å sjikanere. Det er også svært mange barn og yngre ungdom til stede på kampene, og ledelsen bør ta på alvor at det per i dag er en del voksne som ikke kunne tenke seg å ha med barna på kamp. For det er ikke alltid en god skole å være på tribunen, i alle fall ikke på Gamle Gress.
Uten å kjenne så altfor godt til det, så vil jeg anta at det på ledelsesplan – og mellom spillerne – hersker et greit samarbeidsforhold mellom de to klubbene. Daglig leder Erik Espeseth vant min respekt da han kalte Mjøndalen ved sitt fulle navn og ikke som et postnummer i et intervju med NRK Buskerud. Han har nok utvilsomt hørt om «feiden» og 3050, men så vel ingen grunn til å henge seg på denne småbarnslige (men uskyldige) greia.
Det finnes jo også et samarbeid med Eiker-klubben på flere områder. Det ble for eksempel lagt opp til at en viss Martin Ødegaard skulle få trene med MIF i en periode i fjor. Det var til hjelp for oss i Godset. Samarbeid. Hans far, Hans Erik, vår eminente midtbanespiller fra noen år tilbake, ble jo assistenttrener for Mjøndalen. Samarbeid. Og som vi vet, så har jo Mjøndalens tidligere trener nå flyttet til Madrid og i den anledning valgt å ta med seg sin unge Godset-sønn. (Lett omskriving av sannheten.) Samarbeid.
Dagens Mjøndalen-trener, Vegard Hansen, var jo også i årevis en trofast og glimrende Godset-spiller. Vi bør misunne dem en så sympatisk, folkelig og dyktig lagbygger av en trener.
En rekke utøvere har jo dessuten spilt på begge lag, så la meg nevne noen av dem (med forbehold): Petar Rnkovic, Lars Granaas, Stian Ohr, Mads Gundersen, Marius Boldt, Espen Horsrud, Thomas Wæhler, Karanveer Grewal, Martin Rønning Ovenstad, Ousman Nyan, Pål Skistad, Odd Johnsen, Pål C. Alsaker, Vegard Strøm, Thomas Solvoll, Kevin Nicol, Lasse Olsen og Per Ivar Fornes. Samarbeid. Vi ser at det er viktig å ha gode naboklubber å dra veksler på. Noen kommer, noen går. Slik vokser buskerudfotballen.
Så har det utvilsomt blitt sagt og gjort noen uheldige ting fra begge leire, ja, til og med fra et par spillere. Noen gikk også langt over streken da nevnte Per Ivar Fornes på 90-tallet ble drapstruet etter overgangen fra MIF til SIF. Og brenningen av et Godset-flagg vant nok svært få sympatisører – ei heller i Mjøndalen. Så ting har skjedd. Men la nå det være historie.
Det er uansett trist at noen enkeltpersoner bruker eldgamle historier til å lage et fiendebilde av. Ved å bygge opp om den slags, hausser man samtidig opp dette destruktive hatbildet overfor de yngste som kommer til. Det er uheldig.
Både Drammens Tidende og mange andre medier har brukt ord som hatkampen. Jeg synes man skulle unngå dette ordet i fremtiden, for det har ingenting i sport og fotball å gjøre. For nettopp fotballen med sine fantastiske egenskaper når det gjelder fredelig aktivitet, samhold og fellesskap på tvers av politikk, etnisitet og religion, burde kunne være en motpol til det virkelige hat som vi opplever i en ikke altfor fredfull verden.
Jeg har et håp om at majoriteten av leserne forstår at jeg ikke er ute etter å ta vekk eller dempe på den fantastiske opplevelsen og rivaliseringen rundt naboderbyet vårt. For slike kamper med fullsatt stadion, ekstra nerve, vennligsinnet tribunekamp og enorm stemning på Gamle Gress, trenger vi flere av. Derfor ønsker jeg Mjøndalen hjertelig velkommen til Gamle Gress i en mulig cupkamp eller neste år i seriekamp. Kall dem gjerne ‘3050’ hvis det er artig. Så får vi også leve med at de kaller oss ‘Nedre Pukerud’
Lars G. Hoel
(Innlegget stod i Drammens Tidende lørdag 23. mai 2015)