Det går raskt å rive ned et hus. Verre er det å skulle bygge det opp igjen. Grunnmuren skal på plass. Byggverket skal opp – steg for steg. Jeg snakker om Godset, om spillestilen og om ærlighet.
Onsdag 4.2. ga lokalavisen oss sannheten om omleggingen av spillestilen til Strømsgodset i fjor sommer. Svært mange Godset-patrioter reagerte den gang kraftig på vrakingen av Kóvacs og Storflor samt den underlige formasjonsendringen. Noen få publikummere ønsket imidlertid for enhver pris å være lojal heiagjeng og ville på sosiale medier forsvare all svadaforklaring som kom fra trener-Nielsen. Men det var tynne argumenter som kom fra trenersiden da striden raste som verst, og nå fremstår fjorårets forklaringer som pussige, for å si det pent. For i onsdagens DT røpet treneren stolt at én eneste spiller, Martin Ødegaard, var årsaken til at laget brått skulle endre spillestil vekk fra den opparbeidete og suksessfulle 4-3-3-formasjonen.
Nå finnes det ikke et eneste menneske i Drammen og landet for øvrig som ikke ønsker Martinio allverdens suksess, la det være helt klart. Men allikevel må det være lov å stille noen spørsmål ved det hele. Hvor riktig var det i forhold til de andre spillerne? Telte ikke de? Hvorfor fortalte ikke dansken dette i fjor?
For når sannheten nå kommer for en dag, var det altså slik at David Nielsen vraket spillere, la om spillestilen og startet et eksperiment på grunn av én person, og jeg våger den påstand at Godset mistet medalje på grunn av dette. Men det er kanskje verdt det – for Martins del og for Godsets økonomi. Men det brakte ikke laget som sådan videre. Nå må man starte på nytt. Og hvilken formasjon man skal spille i år, ja det synes helt uklart.
Vi publikummere kan nok føle oss litt ført bak lyset, og hvordan spillergruppen føler det, skal jeg ikke uttale meg om. I det hele tatt kjennes det småvemmelig med det hemmelighetskremmeri sportslig ledelse ofte legger for dagen. Jeg synes man ofte helt unødvendig holder kortene for tett til brystet.
Det er imidlertid nesten ubehagelig at dansketreneren nå i betryggende ettertid legger frem hvordan alt egentlig hang sammen og – som mange andre – forsøker å sole seg i glansen av Martin Ødegaards talent. For nå er salget i orden, Martinio er vel plassert i Madrid, penger er kommet på konto og laget har startet på ny frisk. Nå synes visst David Nielsen at han kan tørre å si ting som det virkelig er.
For en del av oss var det imidlertid tydelig allerede i fjor at ting ble lagt til rette for Martin Ødegaard (og det er vi glade for på vegne av Martin, som selvsagt satte pris på oppmerksomheten). Men la ikke Nielsen få æren av dette. Som vi husker, var det nemlig Ronny Deila som var hovedtrener og som meget klokt slapp til Ødegaard og matchet ham varsomt i vårsesongen 2014. Det var ikke noe som kom etter at dansken overtok og begynte sin eksperimentering. All ære for Martins utvikling ligger hos ham selv og faren. Og det er ikke slik at Martin er blitt Real Madrid-spiller pga at Nielsen lot ham spille. Martinio hadde uansett fått sin store overgang og Godset sin fete bankbok. For Bragernes-gutten forsvarte sin plass til fulle og hadde fått spille med hvilken som helst trener bak roret. Og selvsagt kunne Martin fått utvikle seg uten at Nielsen radbrakk det solid innarbeidete systemet fra Deila.
Det har skjedd mange underligheter etter at David Nielsen fikk æren av å låne Godset – for en stund. Den nevnte spillestilendringen var én ting, men han la også an en arrogant stil da han poengterte i DTs Fotballmagasinet at han ikke kunne høre på/lese om andres meninger. Videre satte han ut solide spillere av laget og vlle lenge ikke gi folkets favoritt, Mounir Hamoud, forlenget kontrakt. Det siste var uforstålig for 99 % av andre enn enn Nielsen og Flo. Heldigvis gjorde de retrett i den saken.
Det er faktisk lite sympatisk når Nielsen nå ser ut til å legge opp til at han skal ha en del av æren for Martinios Madrid-overgang. Og jeg fastslår at det ble sagt og forklart mye i fjor som langt i fra kan sies å ha vært hele sannheten. For oss som har fulgt laget lenge, elsker Godset og i årevis har støttet opp om laget fra tribunen, er det imdilertid viktig med ærlighet, åpenhet og nærhet til klubben. Og det må lov å være en kritisk røst, selv om man er – og blir (uansett trener) – Godset-entusiast.
Lars Hoel
(Innlegget stod i DT)