David Nielsen har tatt plass på tribunen
David Nielsen er historie i Strømsgodset. Søndag sitter han på tribunen. Det er mange glade for, men jeg vil også si at han har kommet ut av avskjeden med hevet hode. Selvsagt vet vi ingen ting om realitetene i de samtalene og forhandlingene som nok har pågått en stund, men det er uansett flott at partene evnet å fremstå med en såkalt lykkelig skilsmisse – i alle fall utad. For det vi fikk høre på pressekonferansen, var selvsagt bare den enighet og de formuleringer Nielsen og Flo hadde blitt enige om på kammerset. Dette kan vår drammenserstryning.
Det er også prisverdig – og litt overraskende – at Godset-ledelsen var tøffe nok til å sette foten ned. Det kom litt før jeg ventet. Men dette viser at Godset ikke lenger er en bakgårdsklubb, men en proff aktør som ikke lenger “leker butikk”. Nielsen fikk et helt år. Her er det ikke snakk om noen bruk og kast-mentalitet, men en klok vurdering, der man fant ut at Nielsen ikke var rett mann for Strømsgodset.
Jeg tror vi er svært mange som nå tar i mot Bjørn Petter Ingebretsen med vidåpne armer og stor forventning. Enhver jeg snakker med, omtaler ham som en medmenneskelig og dyktig kjernekar, og jeg er overbevist om at han med sin klokskap og lune væremåte vil gi Godset-gutta en helt annen trygghet i treningsituasjoner og på banen. Og her er vi inne på et veldig vesentlig punkt. For Nielsen har hatt en helt annen stil og har utvilsomt vært litt for “tøff i trynet” for flere av spillerne og også andre i Godset.
Men selv om Bjørn Petter har store medmenneskelige evner og har hele Drammen bak seg når han søndag sender laget ut på Gamle Gress mot LSK, så vet vi ikke ennå hvor god øverste leder han er på dette nivået. Men han er en av våre egne og vil ha en langt mer ydmyk stil enn forgjengeren, så publikum vil ha større tålmodighet med ham. At han er populær vil Ingebretsen merke idet han – forhåpentligvis – før kampen tar turen bort til alle fire tribuner for å hilse publikum. Det fortjener drammenspublikummet, for det er ikke bare én tribune som gjelder på Marienlyst. Jeg er overbevist om at supporterne vil ta i mot ham med dundrende, stående applaus.
Men applaus skal også David Nielsen ha. For han har evnet å bidra til å finne en løsning; et resultat som utvilsomt gir en velfylt lommebok, men som også – på 1-2-3 – har gitt ro og entusiasme i Drammen. Det kunne gått annerledes. Dansken har sett egne begrensinger, og det taler ham til ære. Derfor ønsker vi David lykke til – jeg hadde nær sagt – i Brann. (men om det tipset går inn, vet vi ikke i skrivende stund.)
Jeg må innrømme at det selvsagt ikke har vært lett for David Nielsen å tre inn etter vår helt, Ronny Deila. Derfor var jeg meget positiv da Nielsen ble utpekt som midlertidig trener da Ronny dro. Begeistringen varte noen uker – helt til han startet på sin uforstålige eksperimentering. Riktignok var Nielsen helt uten erfaring på topplan, men jeg tror vi var entusiastiske fordi han selvsagt skulle videreføre Deila-laget og spillestilen – trodde vi. Gleden ble imidlertid borte for min del i fjor sommer, og årsaken dreide seg ikke så mye om dårlige resultater, men mer om mange underlige valg. For om det bare er 100 % innsats og en underholdende spillestil, så skal vi tåle at laget vårt taper innimellom – også med Bjørn Petter.
Det har skjedd mye det året Nielsen har fått eksperimentere med Godset. Mest dramatisk tror jeg det er at han har skapt utrygghet blant en del spillere og dessuten vinglet mye.
I DT 13. mai nådde det hele et lavmål. For her klagde treneren over at mediene var så negative. Nielsen uttalte ifølge lokalavisen: «Vi må bare erkjenne at vi har et negativt fokus fra utsiden hele veien. Hvis folk har mulighet til å lage en negativ sak om oss, så lager de en negativ sak. Sånn har det vært siden vi spilte den første kampen.». Det Nielsen her skal ha sagt, er virkelig det drøyeste jeg har sett på år og dag. Det er rett og slett feilaktig, for å si det meget forsiktig. Men mediangrepet viste at Nielsen hadde begynt å føle presset.
Da Nielsen tok over, lå vi på 2. plass. Det deiset imidlertid nedover på flere plan straks han overtok. Treneren eksperimenterte vekk vinnersuksessformelen på 1-2-3, han gikk vekk fra spillestilen som var innarbeidet over år, han satte viktige spillere som Kovacs og Storflor ut av laget og av troppen. Drammenspublikummet reagerte spontant.
Noen har ment at Nielsen burde fått enda mer tid, fordi Ronny fikk det. La oss da huske på at situasjonen var vidt forskjellig da Deila overtok et “vrakgods” i forhold til det Godset som ble servert på et gullfat da David Nielsen fikk overta. Men allikevel ble det hele nesten skuslet bort.
I fjor forstod knapt noen hvorfor David Nielsen ville legge om suksesspillestilen som Deila hadde brukt år på å trene inn. Nielsen kom den gang med noen pussige forklaringer. Først i år innrømte han at det hele dreide seg om å legge forholdene til rette for den da 15 år gamle Martin Ødegaard. Han skulle ha ballen mest mulig, solide spillere ble satt på benken, og Nielsen endret formasjon. Laget som helhet vant ingen ting på dette. Tvert i mot. Det kostet oss medalje. Så var det altså ikke den hele og fulle sannhet, det han sa i fjor om omleggingen. Og jeg har dessverre ikke alltid følt at Nielsen har sagt hele sannheten om ting, selv om han er svært god til å snakke for seg. Det skal han ha.
At han har forsøkt å ta en god del av æren for at Ødegaard kom til Real Madrid, er heller ikke bra. For den æren skal i hovedsak Martin Ødegaard og hans far ha, samt Godset som klubb, selvsagt.
For få dager siden var David Nielsen opptatt av å trekke frem det steinharde vårprogrammet laget hadde hatt og dessuten skadesituasjonen. Nye bortforklaringer. Når det gjelder vårprogrammet, så har vi selvsagt møtt noen antatte topplag, men vi har også møtt Sarpsborg, Haugesund og Mjøndalen; lag som ikke på noen måte er tippet i toppen. Og er vi et topplag, skal vi kunne slå dem alle.
Når det dreier seg om skader, så har jo alle lag folk på skadelisten, og vi kan ikke bruke dette som unnskyldning. Vi har en stor og bred stall, og det oser kvalitet og talent av en rekke enkeltspillere.
Derfor synes jeg det var et ytterst dårlig signal da David Nielsen begynte å komme med ulike unnskyldninger da det buttet litt imot. Han har også gjentatt at vi ikke skulle vente så mye av laget fordi det var så ungt. Er det så ekstremt ungt? Og skal vi ikke ha de høyeste forventninger? Nielsen uttalte etter Odd-kampen: “Når vi har så mange spillere under 23 år, synes jeg vi presterer ekstremt bra.” Ekstremt bra? En pussig uttalelse etter den tristeste Godset-kamp jeg kan huske å ha sett på flere år. Det er et skummelt tegn når en trener serverer bortforklaringer på løpende bånd. Dessuten påviste DT at elleve lag hadde et yngre lag på banen i den serierunden.
Laget vårt burde tatt medalje i fjor, og vi burde kunnet kjempe om medalje i år. Nielsen hadde en lang sesong på å jobbe inn laget sitt i fjor. I hele vinter har vi fått høre hvor godt alt gikk, hvor gode treningene var og hvor få skader det var i troppen. Flotte greier, men hva skjedde idet serien begynte? Og de store ambisjonene snakket Nielsen og andre etter hvert ned. Det gjaldt åpenbart å senke forventningene.
Men laget er i stor grad det samme som i fjor, og noen relativt unge spillere begynner faktisk allerede å få svært god rutine. Laget ble da også tippet til 3./4.plass av nærmest et unisont pressekorps ved sesongstart i år, men etter 10 runder ligger vi på delt 9. plass. Nå er det bare en vei – oppover.
David Nielsen fikk rundt ett år på seg i Godset. Vi er mange som nå ønsker han lykke til i fremtiden. Mannen er sikkert dyktig på mange felt, men ydmykheten var det så som så med. Uansett tror jeg han med mer erfaring kan bli en meget dyktig trener.
Farvel, David Nielsen og velkommen Bjørn Petter Ingebretsen.
Lars G. Hoel