Rapport fra Marienlyst søndag 2. november. Serievinneren, Molde, er slått 2– 0, og publikum har forlatt området. På vei hjem passerer jeg spillerutgangen. Da kommer Godsets sportssjef Jostein Flo mot meg, og han ser rett og slett trist ut. Hva skal det bety?
Joda, vi var noen tusen som jublet litt for seieren over et halvslapt Molde på årets siste kamp på Gamle Gress. Men jeg klarte faktisk ikke å la begeistringen ta helt overhånd, for noe viktig manglet denne novemberkvelden. Og det handlet om respekt for spillere som er på vei ut av klubben.
Strømsgodset er blitt skamrost de siste årene, og utrolig mye bra har skjedd. Men nå er det dessverre tid for å nyansere bildet av sportslig ledelse. Godsets ledere har selv skrytt av at klubben er så god på miljø – på det menneskelige. Man setter mennesket i sentrum, er det hevdet. Men alt tyder på at klubben i grunnen slett ikke er særlig dyktig på dette med spillere på utgående kontrakt. Så lenge alt går rette veien, er det hele nok bare fryd og gammen. Da sjarmerer man nok potensielle nye spillere og snakker utvilsomt i vakre vendinger, men mye tyder på at Godset-lederne synes det er vanskelig når spillere skal forlate klubben.
Jeg hørte ifjor at vår dyktige spiller Dio aldri ble kontaktet av sportslig leder da det ble snakk om å selge ham. Men jeg tenkte og håpet den gang at dette ikke medførte riktighet. For hvis det hadde vært sant, var det uhørt. Men Dio ble solgt, og Deila skal ha sagt at det bare skjedde fordi det kom et OK bud, ikke fordi man egentlig ønsket å selge ham. Er dette korrekt? Pratet man ikke med Diomande? Er det slike tilfeldigheter som styrer salg i Godset? Dreier dette seg rett og slett om å være konfliktsjy, eller er det slik at man ikke bryr seg? Begge deler er like kritikkverdige, og uansett må Jostein Flo, som sportslig leder, ta ansvaret.
Men tilbake til Gamle Gress og kampen mot Molde. Det var en rar og litt absurd opplevelse da jeg forsto at det ikke ble en offisiell markering av Adams siste hjemmekamp. Men det var også Simen Brennes avskjed med Marienlyst, og etter alle solemerker var det også farvel med Marienlyst for både Hamoud og Storbæk.
Før kampen var det også blitt klart at Jarl Andre Storbæk var utelukket fra troppen og dermed mistet sjansen til å ta farvel med publikum. Han har vært en trofast sliter og spilt utallige kamper. En uelegant og ytterst umusikalsk avgjørelse av Godset.
Da Jostein Flo stod foran meg i halvmørket ved spillerutgangen, slo det meg, som sagt, at han så usedvanlig utilpass ut, seiern til tross. Jeg så ingen glede i øynene hans. Hva kunne det skyldes? Der og da forstod jeg det ikke i fullt monn.
Mandag fikk vi imidlertid forklaringen, da forsvarsklippen Jørgen Horn sa sin hjertens mening til DT om skuffelsen i spillergruppen. Han fortalte om Adams emosjonelle reaksjon etter åtte år i klubben. Vår kaptein har, som kjent, vært en av grunnpilarene i Godset-suksessen. Han har fornyet kontrakten flere ganger, og hele Norge forstår at han nå ønsker en ny utfordring. Derfor visste alle og enhver at dette var Adam Larsen Kwaraseys aller siste kamp foran hjemmepublikummet.
Allikevel gjemmer Flo seg bak utsagn som at det kanskje ikke var helt sikkert at Adam skulle reise og andre floskler som “ville ha fullt fokus på kampen”. “vi skal feire ham senere”. Pinlig. For det var bare en markering der og da på Gamle Gress som hadde betydd noe.
Heldigvis tok imidlertid GodsetUnionen stort ansvarog bidro sterkt til at fansen allikevel fikk gitt Adam og de andre en varm avskjed. Men fra klubben var det tyst. Flaut.
Lagets kaptein gjennom flere år fikk altså ikke en offisiell takk ute på banen foran tusenvis av Godset-supportere. Hvor har dere tankene deres, Godset-ledere? Jeg trekker faktisk vurderingsevnen deres seriøst i tvil når sånt kan skje, og det skyldes ikke bare dette triste med Adam-avskjeden. For aller mest leit er Flos tafatte forsøk på bortforklaringer. Og ekstra galt er det at en slik misære nesten er umulig å rette opp igjen. Skjedd er skjedd.
I mandagens DT kom lagets kommende (?) kaptein, Jørgen Horn, med sterk kritikk av klubben for håndteringen av Adam-avskjeden, men det kom også andre ting for en dag. For det har ligget i kortene at det kunne oppstå store interne problemer med en gigantropp som det Godset har hatt. Det krever selvsagt mye å håndtere en spillergruppe på hele 30 spillere som skal sloss om de 11 startplassene. Og det har åpenbart murret. Da blir det samtidig bare småpatetisk med vrimmelen av offisielle, intetsigende meldinger fra presseavdelingen med kose”nyheter”, slik som at “David og gutta gleder seg til kampen søndag”.
Adam Larsen Kwarasey og Jørgen Horn har åpenbart integritet og trygghet nok til å tørre å si i fra, og det har de gjort tidligere om både spillestil og nå om personalpolitikken. Respekt.
To andre som har vært sterkt delaktige i de siste års suksess, er, som nevnt, Mounir Hamoud og Jarl Andre Storbæk, som begge har tjent Godset trofast. Storbæk begynner å få alderen mot seg, mens Hamoud er i sin beste alder og har gjort sin aller beste sesong i Godset. Jeg holder ham faktisk for å være Godsets kanskje beste spiller denne sesongen, men akkurat det kan sikkert diskuteres.
Men ingen av disse to praktkarene er visst ønsket med videre. I Storbæks tilfelle er det forstålig pga. alder. Men Hamoud passer visst heller ikke inn i den geniale (?) planen til David Nielsen og Josten Flo. Men kan vi egentlig stole på at de håndterer spillerkjøp/leie/avganger på en god måte? (leie Askovski, Brovsky, Olsen?) (I tilfelle Hamoud er det umulig å forstå. Og temaet blir høyaktuelt når vår stolte keeper-kaptein i DT undrer seg over at Godset så lett lar klassespillerne forsvinne og dessuten mangelfull satsing. Men la det ligge i denne omgang. Gi Hamoud ny kontrakt på flekken, sier nå jeg.
Det som er mest opprørende, er at Godset, ifølge DT, ikke gir lyd fra seg til Hamoud og Storbæk, enda det skal være lenge siden sportslig ledelse tok denne avgjørelsen. De lar bare kontrakten løpe ut og later som ikke noe. Dermed har disse to familiefedrene levd i uvisshet om sin jobbfremtid. Dette er spillere som er ansatt i Strømsgodset. Hva slags personalpolitikk er det da å ikke orientere dem på skikkelig vis om en planlagt oppsigelse? Dette opplever jeg som en lite voksen måte å behandle dem på. Var det så vanskelig å ta en klargjørende prat med karene?
Det er i det hele tatt noe urovekkende over stemningen rundt Godset i disse dager, og sentrale ledere har selv skapt problemene. Klubben synes rett og slett å ikke håndtere det mellommenneskelige når ting blir litt vanskelig, og det hele er preget av en nokså arrogant holdning.
Noe annerledes er saken med lagets toppscorer, Péter Kóvacs, men også den handler om respekt. For ungareren er blitt ydmyket og plassert på benken – og også helt utenfor troppen – etter David Nielsens inntreden. Selv om ydmykelsen er ufortjent, er Kóvacs uansett like lojal og avbalansert. Mannen er i strålende form og har aldri spilt seg ut av laget, mens en annen – dyktig, men nærmest ikkescorende – spiller er blitt tildelt klippekort. Dermed sitter Péter på benken. Mot Haugesund slapp han innpå de siste 15 minuttene og scoret to mål. Mot Molde kom han inn i det 87. minutt Joda, det er trenerens rett å skalte og valte med lagoppstillingen, men også dette oppleves uriktig. Dette er også en måte å sende fra seg spillere på. I realiteten tror jeg derfor det denne søndagskvelden var avskjed med Marienlyst også for toppscoreren vår. Han fikk tre minutter.
Det er én kamp igjen av 2014-sesongen. Den interesserer meg ikke nevneverdig, for klubben jeg er så glad i, har selv sørget for at all oppmerksomhet nå er rundt ledernes vurderingsevne . Om det hele vitner om arroganse, talentløshet eller tilfeldigheter, skal jeg ikke være så skråsikker på, men én ting vet jeg. Det er trist og uverdig at vi ikke behandler våre avgående spillere på en bedre måte. Den respekten hadde de fortjent.
Lars G. Hoel
Drammen