Farvel Kovacs og Martinio?
Peter Kovacs og Martin Ødegaard er Strømsgodsets eldste og yngste. De er en ypperlig duo. Søndag ser vi – kanskje – dem, keeper-Adam ogt andre for aller siste gang på Gamle Gress.
Da David Nielsen overtok Godset i juni, lå laget på sølvplass – til tross for en rekke skader gjennom vårsesongen. Fra det øyeblikk belgiske Marvin Ogunjimi ble spilleklar, var det nærmest over og ut med Peter Kovacs. David Nielsen viste med all tydelighet at det var belgieren som skulle satses på. Var det klokt?
Ogunjimi er selvsagt en svært god spiller, og jeg håper og tror han kan bli til stor glede for klubben i de kommende år. Men han var ikke i påtrengende god form da han kom. Selv uttrykte Marvin at han da bare var i 70 % form. Men det var visst nok – for vår danske venn.
Sesongen 2015 har vært spesiell. Diskusjonen har gått hett i DT og i sosiale medier om spillestil, Ronnys farvel, David Nielsens inntreden og eksperimenteringen med endring i spillestil. For da David overtok og fikk bestemme, skulle laget midt i sesongen brått endre spillestil. Plutselig var ikke spillere som Kovacs og Storflor førstevalg lenger, mens andre fikk utdelt klippekort til tross for en lang rekke dårlige kamper. Man skulle nå hele tiden beholde ballen for enhver pris og dytte det meste gjennom i midten; en uhyre krevende ambisjon. Det skulle spilles fikst og elegant, og man skulle tydeligvis ha en mengde småpasninger – også på tvers og bakover (uff). Da var ikke Kovacs nødvendig lenger, mente én mann.
Da David Nielsen satte Kovacs helt ut av troppen i sommer, stormet det i byen. Det virket som store deler av det fotballinteresserte Drammen var i harnisk over dette. Et sted gikk grensen. Et betydelig feilgrep fra en uerfaren trener. Selv har jeg har aldri sett en tilsvarende protest fra drammenspublikummet. Dermed kom Kovacs tilbake i troppen – på benken. Men Nielsen vil nok aldri innrømme at det delvis var pga press fra publikum, for han kan ikke høre på “Per og Pål”, som han uttalte i DTs Fotballmagasinet (som er svært savnet, forresten). Selv tror jeg det er svært klokt med litt ydmykhet.
Jeg har personlig aldri møtt Peter Kovacs, men jeg skal innrømme at det er noe helt spesielt med vår drammensungarer. Jeg er blitt imponert over fightingen hans, vinnerviljen og klokskapen. Han har scoret mengder av mål for Godset gjennom flere sesonger, men enda viktigere er hans store anvendelighet som oppspillspunkt. Han skaper “panikk” i motstanderens forsvar, frigir dermed plass til medspillerne og er uunværlig på dødball foran begge mål. I Haugesund forstod nok ikke verken spillere eller publikum hvorfor ikke Kovacs spilte fra start – men glade var de.
Kong Kovacs har vunnet hele Drammen og halve kongeriket – ja ikke Bergen, da. Alle som møter ungareren omtaler ham med den største respekt. For spissen er alltid vennlig, blid, jordnær og liker å slå av en prat med supporterne på gaten. (Og det er det ikke alle spillere som er så glade i.) Etter kamp er det én mann som alltid kommer bort til GodsetUnionen-gjerdet på Gamle Gress for å hilse på og takke, og det er Peter Kovacs. (Og stort sett er det bare han som gidder det.) Det gjør goalgetteren om laget har tapt, om han selv har sittet på benken og også da han ikke var i troppen i sommer. Utrolig!
Peter Kovacs har vært hos oss i flere år. Da han kom, var jeg litt skeptisk, men han har gjennom tiden vunnet de alle fleste av oss. Mannen er 36 år nå, og alle vet at karrieren ikke er ved starten. Skjønt – det merkes overhodet ikke, for Kovacs er i knallform. (Frode Johnsen er vel 40?) For meg og mange andre er toppscoreren vår selveste Strømsgodset, for noe mangler når Peter ikke er på banen. Tenk tilbake på alle de kampene han har spilt og gledet oss med sin innsats og målteft. Om noen år ser Kovacs tilbake på sin flotte karriere. Da er jeg sikker på at han føler han er halvveis drammenser og at det var Godset som var laget hans.
Blå Arme Online (@BAOF) spør retorisk på Twitter: “Hvorfor bruker ikke David de beste spillerne?” Det er et svært godt spørsmål. For det er kinkig å forstå at Kovacs ikke spilte fra start mot Haugesund. Grisevær og humpete bane gjorde det krystallklart at dette var en kamp der man måtte tenke annerledes. Det forstod de aller fleste – også før kampen. Men Kovacs ble sittende på benken i en kamp som viste hva som skjer når Godset ikke lykkes med sitt forsøk på ballbesittende klikkklakk-fotball. Det var uendelig vondt å se på.
Men så fikk ungareren aller nådigst slippe innpå de siste 15 minuttene. Det var nære på at Kovacs da “alene” hadde fikset uavgjort dette siste kvarteret, men det stoppet på to flotte mål fra Peter K. Uansett var det en kraftdemonstrasjon av de sjeldne.
Søndag spilles årets siste hjemmekamp – mot Molde. Da forlanger vi at Kovacs er i startoppstillingen. Det er nemlig ett og annet som tyder på at han skyves ut etter sesongen, og det er derfor mulig at dette er siste hjemmekamp vi kan få se ungareren spille for Godset. Selv om han har vært lojaliteten selv, så er det svært forståelig at han må se etter ny klubb – hvis det ved sesongslutt fortsatt signaliseres at han ikke blir satset på.
Og for hva vi vet, kan det også være at det søndag er siste gang vi opplever Martinio, Adam, Nana, Hamoud og Storbæk på laget vårt her hjemme på Gamle Gress. Dermed kan det bli en utrolig forestilling, for det blir kan hende avskjed med både Godsets yngste og eldste samt kapteinen.
Heldigvis er det engasjement rundt Strømsodset. Det burde både Godset-administrasjonen og trener-Nielsen egentlig sette pris på, men jeg er ikke bråsikker på at de gjør det. Vi supportere er jo ikke helt utdannete trenere, men det er vel allikevel lov å ha meninger og synse litt? For vi ønsker vel ikke en situasjon hvor alle er likeglade til hva som skjer i Godset?
Dermed avslutter jeg denne hyldesten til kong Kovacs med å “forlange” at han er i startoppstillingen søndag mot Molde.
Lars Hoel
Artikkelen stod på trykk i Byavisa 29. oktober 2014 og i Blå Arme Online Fanzine; http://148.122.161.133/~v-fos/artikler.html