Dette er ikke en artikkel om Martin Ødegaard – egentlig. For det har vært skrevet uendelig mye om drammensgutten, og superlativene har haglet fra alle hold. Derfor skal vi ikke gjenta her at Ødegaard er et unikt talent, at han bare er 15 år, at han er yngste debutant på Strømsgodset og landslaget, at han er yngste målscorer i Tippeligaen, at han oftest er lagets beste, at han har en teknikk av en helt annen verden, at han herjer rundt med motstanderne og at Europas toppklubber slåss om ham. Nei, alt dette er sagt mange ganger før, så det skriver vi ikke mer om … Men i skyggen av Martinio har det skjedd mye i Godset.
2014 har vært et begivenhetsfyllt år for Strømsgodset – på godt og på mindre godt. Etter fjorårets enorme suksess var selvsagt mange spent på hva 2014 ville bringe. Og la oss slå fast én ting; kjedelig er det ikke blitt rundt Godset. Store hendelser som Deilas farvel, Nielsen inntog, Champions League-kvalifisering, DnB som generalsponsor, spennende nysigneringer, nye stortalenter fra egen stall og en heftig debatt rundt spillestilen, – alt dette har preget året, – men, det har i grunnen skjedd i skyggen av Martinio.
Ronny Deila gikk til Celtic i juni. Det måtte vel bare skje at vi mistet ham etter seks års økende suksess med både cup- og seriegull. Avgangen kom allikevel brått og høydramatisk på oss. Et lite forvarsel hadde vi dog fått da det gikk rykter om overgang til Malmø. Svenskehandel ble det imidlertid ikke noe av, men 9. juni var det allikevel slutt. Med en blomsterkvast i hånden vinket Deila til publikum – på betryggende avstand. En uhyre enkel, men allikevel effektfull seremoni. Det kunne vært annerledes. Et fullsatt Marienlyst hadde nok ønsket at han tok runden tett inntil alle tribunene – eller helst opp på dem –, og at alle og enhver hadde fått tatt ham i hånden eller gitt ham en varm takkeklem. Men slik skulle det ikke bli. Vi måtte klare oss med en nesten symbolsk, enkel avskjed. Det hadde sine grunner.
Deilas elleve kamper i 2014 ble ikke helt som vi husket det fra året før. Men så var også det store samtaleemnet på puber og i hjem i Drammen de store skadeproblemene, ikke minst fraværet av den bunnsolide stopperduoen Madsen/Horn. I tillegg var nok fraværet av Stefan Johansen det som var aller mest påtagelig. Derfor slet Deila med å få festspillet til å sitte skikkelig på vårparten. Rett nok var også nye spillere kommet inn og var beskrevet med store ord. Abu var tilbake, Olsen og Junior fra Inter og Everton var på plass, og på benken satt en 15-åring fra Bragernes som nå fikk prøve seg og gjøre sin tippeligadebut. Men årets vårsesong gikk, som vi vet, litt på tverke, og derfor var det høyst imponerende at Ronny Deila, da han tok farvel i juni, til tross for skadeproblemet kunne gi fra seg et lag på 2. plass. Det skjedde i den gryende skyggen av Martinio.
Å hoppe etter Wirkola har aldri vært særlig lett eller innbydende. Det er nesten dømt til å bli nedtur. Men fristelsen til å sette utfor er selvfølgelig stor allikevel, enten man heter Bardal, Moyes eller Nielsen. For å få trene et topplag, er vel uansett noe man sjelden sier nei til. Og Godset-2014 er et topplag, og klubben fremstår som velutviklet med sunn økonomi. Til tross for tap av noen spillere er det også kommet hele seks nye – tildels beskrevet som klassespillere. Dermed var utgangspunktet godt da David Nielsen overtok. Men det hele har nærmest skjedd i skyggen av Martinios inntreden på Marienlyst.
David Nielsen gjorde det stort med 2. divisjonslaget Nest Sotra før han ble hentet til Godset. Mannen elsker treningsfeltet og er åpenbart en karismatisk, sterk og god leder. Men etter sine 13 første offisielle kamper, står han med fem seire, én uavgjort og sju tap før kampen mot Brann spilles. Hjemme er det blitt to seire, én uavgjort og tre tap. Det er kanskje ikke godt nok til å tilfredstille drammenspublikummet, men heller ikke Ronny Deila var særlig heldig i starten. Alle i Drammen håpet – og håper – på storsuksess for Godset og trener-Nielsen, men starten har vært noe kronglete og har gitt rom for meningsutveksling blant supporterne. Det er sunt og naturlig med debatt.
Nå nærmer vi oss sesongslutt, og hvilken plassering vi får i 2014, ja, det gjenstår å se. Men etter all sannynlighet blir det et sted mellom 2. og 7. plass. David Nielsen har vært trener rundt tre måneder og har ønsket å sette sitt preg på Godset, men det skjer faktisk i skyggen av Martinio.
Det er morsomt når dyktige spillere utenfra, som Flamur Kastrati, Marius Høibråten, Gustav Valsvik, Mathias Gjerstrøm og flere andre kommer til Strømsgodset på permanent basis. Korttidsleie er ikke fullt så stas. Men aller mest elsker vi at klubbens egne talenter slår ut i full blomst. Og de er mange. I vannskorpen lurer stortalenter som Viktor Wikheim, Magnus Moldjord, Jørgen Oland og mange flere. Noen svært unge spillere, som Gustav Wikheim, føles allerede som godt etablerte. Han åpnet sesongen storveis, men har senere vært noe variabel. Men Wikheim på sitt beste er herlig offensiv og en mann vi venter oss mye av. Martin Rønning Ovenstad var bunnsolid inntil kyssesyken ødela det meste av sesongen. Han var nærmest selvskreven på midtbanen inntil han måtte kaste inn håndkledet. Kanskje får vi se ham igjen allerede denne høsten, men i 2015 er han på plass og vil dominere.
Sett under ett er kanskje Iver Fossum Godsets aller beste i 2014. Han spiller solid og med høyt nivå i kamp etter kamp og er en arbeidshest av de sjeldne som vi knapt ser gjøre en eneste feil. – Ja det flommer nærmest av talenter fra yngre årskull, og flere har startet sitt inntog på Godset og Team Sif. Men de merker alle at det skjer i skyggen av Martinio.
Godset var lenge uten hovedsponsor. Det begynte å se litt rart ut. Det stod om pris. Men så kom landets største bank, DnB, på banen. I sommer var avtalen et faktum og ble storslagent markert i pausen under kampen mot Rosenborg. Et fantastisk scoop var det. Men for hvem? Joda, klubben var nok svært fornøyd med å ha fått avtalen med DnB på plass, men kanskje er det banken som nå kan glise aller bredest?
Rett nok begynte det dårlig. Ikke før var blekket tørt da man hadde signert storavtalen, før Deila takket for seg. Drammens helt og arkitekten bak lagets festangrepsspill og strålende rennomé forsvant til Celtic. Banksjefen må vel ha grått i sene nattetimer da det skjedde? Hva nå?
Etter at Deila dro, smuldret fort Marienlyst noe – i alle fall midlertidig. Laget hadde satt norsk rekord med unike 46 seriekamper uten tap på hjemmebane, men så begynte brått seirene å utebli. Og vi kan bare tenke oss hvordan banksjefen hadde det da. Hva hadde de gitt seg inn på?
Men sannelig tror jeg nok at DnB-folket allikevel kan smile aller bredest. Rett nok forsvant Deila, og fortsettelsen hjemme på Marienlyst har til nå vært litt halvveis. Men DnB og alle andre har for lengst sett en makeløs 15-åring bane seg vei frem i offentligheten – og det på beskjedent, høflig og lynraskt vis. Banksjefen må ha smilt bredere enn noen gang, og dette til tross for de nevnte nedturene, – for alt dette skjedde i skyggen av Martinio.
Det som så ut som årets smell for DnB da Deila trakk seg, ble nærmest over natten forvandlet til noe eksplosivt og fantastisk. De hadde inngått avtale med et Godset der et unikt talent og flott menneske, Martin Ødegaard, var blitt helt sentral. Jeg antar derfor at bankens folk i sene nattetimer nå spekulerer på hvordan de best kan få nytte av Martin Ødegaard – før han forlater oss. Det må være århundrets flaks, beste timing eller plan. Gjett om DnB kan være fornøyd. Kanskje bør de vurdere å sende over en sjekk med noen millioner til.
Derfor blir 2014 Martin Ødegaards år. Alle andre begivenheter, oppturer og nedturer, diskusjoner, talenter og spillerkjøp må leve med å foregå i skyggen av Martinio.
Lars Hoel
Artikkelen stod på trykk i DT 17. september 2014.
Artikkelen ligger også på Blå Arme Online Fanzine; http://blaa-arme.tk.