(12. august 2014)

29. juli gikk det i en kommentar ut bud fra DTs Magne Jordan Nilsen om at vi ikke skal kritisere Strømsgodsets nye trener/spillestil, men det er nok ikke hans mening å prøve å legge lokk på en diskusjon. DT-journalisten skrev at det er utidig å kritisere, fordi “noen er redd for forandringer”. Men redde er vi nok ikke. Spørsmålet er bare: Hvorfor forandre? Forandre bare for å forandre?

Også blant enkelte supportere i sosiale medier har mantraet etter DT-kommentaren vært at “vi må gi ham tid”, hvilket vel vil si at vi skal holde munn og la David Nilsen drive på med sitt eksperiment i fred. Men jeg drister meg allikevel til å komme med noen betraktninger. Er vel lov det?

Nevnte Nilsen-kommentar, “stikk fingeren i jorden”, var som alltid veldig interessant og god lesning. Ikke dermed sagt at vi alle er enige med ham i alt. Og han går kanskje litt langt i å filleriste “enkelte Godset-fans”. Selv vil jeg heller si at det er positivt at engasjement og konstruktive meninger får komme frem.

Tiden under Ronny Deila fra 2008 til 2014 var fenomenal. Visst gjorde han feil, visst tapte vi og visst var det mindre vellykkede kamper innemellom, men det vi sitter igjen med er seks år med forsøk på herlig, kjapp angrepsfotball. Det var en fest.

Én av Deilas teser var at spillerne skulle ha lov å tørre å feile. Den enkelte spiller skulle søke å gå i angrep og ikke være redd for å tabbe seg ut. Flott. Det skapte trygghet til å utfordre.

Jeg tror det var nærmest unisont i Drammen at David Nielsen burde være rette mann til å overta Godset. Han er nærmest pekt ut av Deila selv, han synes som en dyktig leder, har betydelig karisma og snakker bra for seg. Så Nielsen skal være mer enn velkommen til Drammen og Godset,

Men når det er sagt, vil jeg stille følgende spørsmål: Hvorfor i all verden skal han endre spillestilen? I flere år er det bygd opp en herlig, kjapp og offensiv spillestil som begeistrer publikum og spillere. Dette var Deilas verk, men det var også dette spillemønsteret David Nielsen snakket begeistret om da han kom til Godset. Og det var denne spillestilen han som assistenttrener jobbet med helt frem til Haugesund-kampen da Deila tok avskjed.

Men så overtar vår danske venn. Og av en eller annen grunn mener Nielsen at laget nå brått skal spille annerledes. Hvorfor? Det er vanskelig å forstå. Han viser litt til spillertyper, men det er kinkig å være enig i – for vi har større og bredere offensiv kraft enn noen gang. Grunnen må i så fall være at treneren ønsker å distansere seg litt fra Deila, stå for noe eget, markere seg med en ny profil og ikke være en kopi.

Jeg tviler på at denne endringen har vært noe sterkt ønske fra klubben, så jeg antar dette er Nielsens personlige ønske (og rett) som trener. Han vil eksperimentere med suksessformelen og med suksessen, Godset, – til tross for at laget over år er innkjørt med en mer attackpreget stil. Noen vil her skyte inn at Deila-formelen ikke fungerte godt i våres, men det må skader og tap av spillere ta en betydelig del av skylden for. For også den formelen var krevende.

Jeg spør meg: Hvorfør gjør Nielsen dette? Mitt svar er han har lansert et meget ambisiøst og komplisert prosjekt, rett og slett fordi han selv hadde lyst. Men er det klokt av en helt fersk trener på toppnivå? Jeg håper av hele mitt hjerte at både Nielsen og Godset lykkes i dette, men jeg har allerede erfart at vi med ett har begynt å tape, spille uavgjort, tidvis ikke score mål på fortet på Gamle Gress. Er det tilfeldig? Noen nevner at fortet kan ha blitt til ett sandslott, men det er for tidlig å si. “Gi ham tid” er da noens forsvarende rop. Men det verste er at jeg har merket at jeg har småkjedet meg litt i det siste når spillerne ganske ofte tar sine runder bakover for å holde på ballen. Da ser jeg gjerne litt på reklameskilt, isspisende folk og sånt … Ikke bra.

For nå er det ballbesittelse som gjelder. Vi scorer stort på dette i analysene. Ingen har ballen mer i laget enn Godset. Fantastisk!(?) Vi har rekordmange vellykkede pasninger. Flott vel? DTs Magne Jordan Nilsen påpeker sin overraskelse over at noen kritiserer det å ha ballen mye. Han skriver “Folk klager over at Godset har for mye ball. For MYE ball! Jeg trodde det var hele hensikten med dette spillet.” Så her må jeg kanskje ha misforstått? Selv har jeg nemlig lenge trodd at det avgjørende i fotball var å score mål, ikke å sende flest mulig baller til hverandre på midten. Det blir omstendelig.

Hvorfor blir det i perioder litt kjedelig nå? Fordi mye av småspillet foregår på midtbanen. Vi holder på ballen. Hver spiller vet nå at han ikke må miste lærkula, som om det skulle gi poeng i seg selv. Han vet at det er det treneren vil. “David blir fornøyd om jeg holder på ballen.” I mitt hode er det da klart at spillerne nå blir mer defensive. De vil ofte forsøke å safe med støttepasning. Blir en spiller litt presset, så gir han en tversoverpasning eller kanskje til og med et tilbakespill helt hjem til Larsen Kwarasey. Trygt og godt, det.

Utallige ganger har jeg sett en spiller med ballen vende og sende ballen bakover uten å ha vært nevneverdig presset. Borte vekk er ofte attack, attack, attack-holdningen. I stedet for å sette eksplosiv fart mot mål eller ut på kantene, utforde fremover og skape samtidige, lynhurtige bevegelser, så mener jeg spillerne nå bevisst eller ubevisst vil være mer defensivt orientert. Tempoet vil nødvendigvis gå ned. Det er helt naturlig. Når en spiller rolig tar en bakoverrunde med ballen, ja hvorfor skal da medspillerne sette fart fremover? Fra å være i angrep, kan ballen rett og slett noen ganger litt for lett ende opp tilbake hos egen keeper. Resultatet er mer avventende, ubevegelige medspillere. En ond sirkel.

Nielsen vil ha ballbesittelse, skriver DT. Men tempoet skal etter sigende ikke bli lidende. Det er ikke meningen at spillet skal være mer omstendelig, skriver DT-Nilsen i sin kommentar. Men det vil jeg påstå at det blir – og vil bli. For det er en uhyre krevende stil trener-Nielsen nå legger opp til. Skal den lykkes, kreves det klassespillere.

David Nielsen uttalte om Sogndal i DT 2. august: “Ikke alle kan spille som Barcelona.” Ytterst kloke ord, selvsagt. Men kan Godset spille som den spanske toppklubben, da? Vi må i alle fall kunne fastslå at noe slikt er utrolig vanskelig. Attackspillet var ambisiøst under Deila, men det fungerte i stor grad. Nå legges det opp til noe som er enda mer krevende.

Vi var glade for at David Nielsen ble vår nye trener. Kunne ikke tenkt meg noen annen. Enda gladere hadde jeg blitt om han korrigerte kursen en tanke og justerte seg inn mot den “gamle” strategien. For det er lov å feile, og Nielsen hadde bare vokst som trener hos meg om han la seg nærmere 2013-versjonen. Ikke fordi alt var før bedre, men fordi dette var en storsuksess. For det er fullt mulig. Det dreier seg ikke om å etterape en telemarking og Celtic-trener. For David Nielsen ville ikke hatt noen problemer med å stå fjellstøtt som Godset-trener selv om han videreførte Deilas spillestil. Men jeg tror han har falt for fristelesen til å være litt for ambisiøs litt for raskt. Jeg stiller også spørsmålstegn ved mange av hans taktiske disposijoner og uttak. Å sette ut Kovacs av troppen i de to siste kampene og Høibråten i siste tropp blir helt uforståelig. Mye å si om dette, men får la det ligge i denne omgang.

Lørdag ble det nytt tap mot Odd. I 1. omgang fikk vi se en justert utgave som lignet mye på 2013-mønsteret. Det var lovende. Så rakner det. Vi scorer ikke mål. Det hadde vært en kamp for kong Kovacs, og det visste de fleste på forhånd. Jeg “forlanger” at den sympatiske goalgetteren og toppscoreren vår får være med mer i høst.

Flere nevner at vi var tålmodige og ga Deila tid i 2008/2009, og at Nielsen nå må få samme tid og trygghet til å utvikle sitt eksperiment. Slett ikke. Jeg synes ikke de to situasjonene er sammenliknbare. For dagens klubb og lag er ikke det samme som da Deila fikk overta for seks år siden. Da var mye galt og det var vanskelige tider. David Nielsen har derimot fått Godset servert på et sølvfat. Det meste er i skjønneste orden idet den tidligere suksessfulle Nest Sotra-treneren fikk overta. Klubben har utviklet seg, laget hadde funnet seg til rette med en populær, effektiv spillestil, han har en stor og meget solid stall å plukke spillere fra, og det “flommer”med nye leiesoldater. Ingen grunn til å likestille Deilas og Nielsens entré.

Hvorfor skal vi senke ambisjonene? Gull i 2013. 8. plass i 2014? Selvsagt er det alltid utfordrende å forsvare et gull, men vi skal da prøve? Målet må være gull eller medalje. Og da vet jeg ikke om vi har tid til for mange helt unødvendige eksperimenter.

På DTs Fotballmagasinet med OlaNiemann forteller trener-Nielsen at han ikke kan høre på hva “Per og Pål” mener om laget, strategi og laguttak. Tror ikke det ville være så dumt med en noe mer ydmyk holdning. Det kan jo hende at det finnes innspill fra andre både GU-folk og andre supportere som kunne være OK å ta med seg videre? Derfor leste han ikke DT, hevdet han. (Om det er sant, vites ikke, men slik sier kanskje alle trenere det.) Så dermed får han kanskje … aldri lest dette innlegget?

En liten oppfordring til slutt, Nielsen: Publikum fnnes på fire tribuner, ikke bare i den ene enden av GU-tribunen. Hvorfor ikke hilse på og motivere folk på alle fire tribuner før kampstart? Det hadde tatt deg ett til to minutter. Og snakk med fansen. Det er ikke farlig å ha dialog med supporterne på Twitter eller andre steder.

Deila vant Drammen og fotballnorge med attraktiv angrepsfotball. Nå blir det spennende å se hvor David Nielsen vil ta Godset. Lykke til, Nielsen.

Lars

 (Innlegget har også stått i DT og Blå Arme Fanzine)